Sensing Archaeology in the North: The Use of Non-Destructive Geophysical and Remote Sensing Methods in Archaeology in Scandinavian and North Atlantic Territories

In August 2018, a group of experts working with terrestrial/marine geophysics and remote sensing methods to explore archaeological sites in Denmark, Finland, Norway, Scotland and Sweden gathered together for the first time at the Workshop ‘Sensing Archaeology in The North’. The goal was to exchange experiences, discuss challenges, and consider future directions for further developing these methods and strategies for their use in archaeology. After the event, this special journal issue was arranged to publish papers that are based on the workshop presentations, but also to incorporate work that is produced by other researchers in the field. This paper closes the special issue and further aims to provide current state-of-the-art for the methods represented by the workshop. Here, we introduce the aspects that inspired the organisation of the meeting, a summary of the 12 presentations and eight paper contributions, as well as a discussion about the main outcomes of the workshop roundtables, including the production of two searchable databases (online resources and equipment). We conclude with the position that the ‘North’, together with its unique cultural heritage and thriving research community, is at the forefront of good practice in the application and development of sensing methods in archaeological research and management. However, further method development is required, so we claim the support of funding bodies to back research efforts based on testing/experimental studies to: explore unknown survey environments and identify optimal survey conditions, as well as to monitor the preservation of archaeological remains, especially those that are at risk. It is demonstrated that remote sensing and geophysics not only have an important role in the safeguarding of archaeological sites from development and within prehistorical-historical research, but the methods can be especially useful in recording and monitoring the increased impact of climate change on sites in the North

Bygningsstein.rti

An RTI model of a side of a 13th century building stone from the Nidaros Cathedral in Trondheim, Norway. The stone contains graffiti, mainly crosses. To interact with the model it is necessary to download RTI Viewer from culturalheritageimaging.org

Bygningsstein.jpg

109 pictures taken of a 13th century building stone from the Nidaros Cathedral in Trondheim, Norway. The images were used as basis for photogrammetry models made with Agisoft's PhotoScan Professional and Capturing Reality's RealityCapture

Gravplakett.rti

An RTI model of a 19th century grave plaque found at an excavation at the Nidaros Cathedral in 2001.The model may be interacted with by downloading RTI Viewer from culturalheritageimaging.or

TA 2018/13 Tautra klosteranlegg, Tautra, Frosta kommune, Trøndelag. Arkeologisk etterkontroll og oppmåling i forbindelse med ulovlig oppsatte gjerder innenfor det automatiske fredete klosteranleggets avgrensing

NIKU gjennomførte en etterkontroll og oppmåling av ulovlige oppsatte gjerder ved Tautra klosteranlegg 21.08.2018. Oppmålingen ble gjennomført med drone og CPOS. Dette er første gang NIKU har brukt drone på et slikt oppdrag. Etterkontrollen viste at samtlige gjerder ligger innenfor kulturminneområdets ytre avgrensing og dermed er i konflikt med kulturminneområdet. Gjerdet nærmest ruinen samt den østre delen av det øst-vest gående gjerdet i sør tangerer og ligger delvis innenfor avgrensningen til enkelminnet Tautra klosteranlegg. Gjerdet nærmest ruinen ligger tett inntil denne og berører området der rester av klostergården tidligere er påvist. Området har tidligere vært dyrket og pløyd, og det ble påvist et ca. 0,3 m tykt lag dyrkingsjord/matjord ved gjerdet like sør for ruinen. Plogen har trolig ødelagt eventuelle bygningsrester i en dybde på minst 0,3 m. Det er imidlertid usikkert om det er bevart bygningsrester og andre arkeologiske spor under dyrkingslaget. De ulovlige oppsatte gjerdene innenfor kulturminneområdet har en sammenhengende lengde på 396 m. Gjerdene består av over 200 påler. Etterkontrollen har påvist at pålene til det nyeste oppsatte gjerdet etter alt å dømme er slått ned i en dybde som berører et ca 0,3 m tykt lag matjord/plogjord samt det underliggende steinfylte laget hvis sammensetning og karakter er mindre kjent

TA 2018/13 Tautra klosteranlegg, Tautra, Frosta kommune, Trøndelag. Arkeologisk etterkontroll og oppmåling i forbindelse med ulovlig oppsatte gjerder innenfor det automatiske fredete klosteranleggets avgrensing

NIKU gjennomførte en etterkontroll og oppmåling av ulovlige oppsatte gjerder ved Tautra klosteranlegg 21.08.2018. Oppmålingen ble gjennomført med drone og CPOS. Dette er første gang NIKU har brukt drone på et slikt oppdrag. Etterkontrollen viste at samtlige gjerder ligger innenfor kulturminneområdets ytre avgrensing og dermed er i konflikt med kulturminneområdet. Gjerdet nærmest ruinen samt den østre delen av det øst-vest gående gjerdet i sør tangerer og ligger delvis innenfor avgrensningen til enkelminnet Tautra klosteranlegg. Gjerdet nærmest ruinen ligger tett inntil denne og berører området der rester av klostergården tidligere er påvist. Området har tidligere vært dyrket og pløyd, og det ble påvist et ca. 0,3 m tykt lag dyrkingsjord/matjord ved gjerdet like sør for ruinen. Plogen har trolig ødelagt eventuelle bygningsrester i en dybde på minst 0,3 m. Det er imidlertid usikkert om det er bevart bygningsrester og andre arkeologiske spor under dyrkingslaget. De ulovlige oppsatte gjerdene innenfor kulturminneområdet har en sammenhengende lengde på 396 m. Gjerdene består av over 200 påler. Etterkontrollen har påvist at pålene til det nyeste oppsatte gjerdet etter alt å dømme er slått ned i en dybde som berører et ca 0,3 m tykt lag matjord/plogjord samt det underliggende steinfylte laget hvis sammensetning og karakter er mindre kjent.Riksantikvare

Effekten av overvåkingsfiske om høsten på overlevelse og atferd hos laks før og under gyting

Havn, T.B., Munkeby, J.O., Lennox, R., Karlsen, D.H., Davidsen, J.G., Ulvan, E.M. & Solem, Ø. 2023. Effekten av overvåkingsfiske om høsten på overlevelse og atferd hos laks før og under gyting. NINA Rapport 2253. Norsk institutt for naturforskning. Innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestandene til villaksen kartlegges årlig i over 200 vassdrag i Norge. En av de vanligste metodene som benyttes er analyser av skjellprøver fra fisk fanget med sportsfiskeredskap om høsten. Høstfiske er en metode som blir benyttet i omtrent 50 elver i Norge hvert år. Fisket foregår stort sett på samme måte som ved ordinært fang og slipp fiske med fiskestang, med unntak av at det tas skjellprøver av fisken og at det benyttes kraftigere redskap. Fisk som blir vurdert som rømt oppdrettsfisk avlives, og antatt villfisk blir gjenutsatt. I likhet med fang og slipp fiske om sommeren kan også gjenutsetting om høsten medføre dødelighet og atferdsendringer. Siden høstfiske ofte foregår kort tid før gyting kan det tenkes at risikoen for negative påvirkninger på gytingen er annerledes enn for laks som gjenutsettes om sommeren, siden restitueringsperioden før gyteperioden begynner er kortere. Hvorvidt gjenutsetting under høstfiske medfører dødelighet og påvirker gytingen er lite undersøkt, og ingen tidligere undersøkelser har inkludert en kontrollgruppe som kan brukes til å vurdere om den observerte atferden hos merket fisk er unormal eller ikke. I 2021 ble det gjennomført en undersøkelse for å evaluere effektene av høstfiske på gjenutsatt laks i Orkla i Orkland kommune. Villaks ble fanget, radiomerket og gjenutsatt både om sommeren (n = 34) og høsten (n = 40), og fulgt regelmessig frem til gytingen var gjennomført. Fisken som ble merket og gjenutsatt på sommeren antas å ha tilnærmet normal atferd i gytetiden, og ga et sammenligningsgrunnlag når atferden hos gjenutsatt fisk på høsten skulle vurderes. Dødelighet før og etter gjenutsetting ble registrert. Av 43 laks fanget under høstfiske døde fire (9,3 %), hvorav tre ble avlivet av fiskere på grunn av blødninger i gjellene og én døde etter gjenutsetting. Det meste av dødeligheten skjedde altså før gjenutsetting (tre av 43, 7 %), mens dødeligheten etter gjenutsetting var lav (én av 40, 2,5 %). Ettersom man kan forvente en viss grad av dødelighet ved høstfiske, både før og etter gjenutsetting, er det viktig å vekte denne dødeligheten (og tilsvarende reduserte rogndeponering) opp mot nytten av å ta ut oppdrettslaks fra elva. Hvor store konsekvenser denne dødeligheten har må vurderes for hver enkelt elv før man eventuelt setter i gang høstfisket, noe som er spesielt viktig i elver med små bestander hvor et uttak av fisk kan gjøre at ulempene med høstfiske er større enn fordelene. Analysene av atferd hos laks fanget om høsten ble delt opp i to; 1) i tiden før gyting, det vil si fra fisken ble fanget og merket om høsten frem til start på gyteperioden (fra 7. september til 11. oktober), og 2) i selve gyteperioden (11. oktober til 31. oktober). I tiden før gyting hadde en overvekt av radiomerket høstfisk (69 %) en annen atferd enn fisk merket om sommeren (kontrollgruppen). De fleste av disse høstfiskene gikk lengre nedstrøms eller kortere oppstrøms enn fisk i kontrollgruppen. Det var også en tendens til at denne effekten var større hos fisk som ble merket nært gyteperioden enn de som ble merket tidlig i september, selv om dette ikke var statistisk signifikant. I selve gyteperioden så det ut til at laksen hadde normal gyteatferd, og det ble ikke funnet noen forskjell i bevegelsesmønster mellom høstgruppen og kontrollgruppen, hverken for totalt samlet forflytningsdistanse eller gjennomsnittlig forflytning per dag. Dette tyder på at gjenutsetting ikke påvirket atferden i gyteperioden i stor grad, og at fisken mest sannsynlig deltok i gytingen. Inkluderingen av en kontrollgruppe i undersøkelsen i Orkla gjorde at vi kunne vise at høstfiske ser ut til å gi en kortvarig atferdsmessig forstyrrelse hos fisken, og at dette kan påvirke hvor i elva de gyter. Det er usikkert hvor stor denne effekten eventuelt er, da forskjellen i forflytning mellom fisk i gruppene var relativt liten i antall meter. Det var heller ingen tydelige tegn på at høstfiske hadde en negativ effekt på atferden under selve gytingen. Likevel viser våre resultater at høstfiske bør avsluttes i så god tid som mulig før gytingen begynner, og at to uker før er et absolutt minimum. Det bør også tas med i denne beregningen at gytetidspunktet i en elv kan variere fra år til år, slik at det kan være fornuftig å vurdere en tidligere stopp på høstfiske enn to uker før antatt start på gytetiden.Miljødirektoratet: M-2465|202